I januar 2021 ga Johan Berggren ut albumet ”Ei hytte foran låven” på Rootsy Music. Albumet er Johan Berggrens tredje album og hans andre på morsmålet. Med forgjengeren ”Lilyhamericana” etablerte låtskriveren seg som et av de mest interessante navnene på den norske musikkscenen, og har blitt nominert til Spellemannspris for årets beste country-album. På hans seneste album ”Ei hytte foran låven” tar Berggren ytterligere et steg fremover.
Her er det pondus og autoritet i kombinasjon med en gedigen musikalitet og sterk låtskriving som gjør skiva til en usedvanlig sterk plate. Dette uavhengig om man bruker nasjonal-eller internasjonal målestokk.
”Ei hytte foran loven” er innspilt i Ole Evenruds Hitsville Studios i Halden. Berggren tok med seg bandet til Halden og spilte inn elleve låter på ei drøy uke i slutten av april. Alt er gjort live i studio og kun noen gitarspor er lagt på i ettertid. Samtlige låter er skrevet av Berggren foruten tittelsporet som han har skrevet med Vegard Hertzberg og ”Burde ha vært” som ble skrevet på et nachspiel på helgelandskysten sammen med Petter-Inge Pettersen.  Videre har Berggren sneket med Stein Ove Bergs oversettelse av den eviggrønne ”Willin’”.
Køntrimusikken kan vel sies å være av amerikansk opphav, men som all musikk i moderne tid har den blitt spredt over hele verden. Musikere fra alle kulturer har vridd, gjort om, spilt videre og prosessert den med sine egne særtrekk. I begynnelsen handlet det kanskje mest om å kopiere, men blir man godt kjent med den, behersker idiomet og forstår selve kjernen –da blir det noe nytt, noe eget.
Berggren gjør norsk køntrimusikk. Nei, forresten –Berggren gjør køntri på sitt eget vis. Og synger på norsk. Visst forstår man at han har ei plate eller to av Merle Haggard, men han imiterer aldri. Intuitivt har Berggren forstått køntriens sjel og hjerte. Han behersker det musikalske uttrykket og låtskriverkunsten fullt ut. Musikken i seg selv er like behagelig som et par gode, inngåtte boots.  Berggrens låtskriveri er av ypperste klasse og, enda en gang: han har forstått køntriens sjel og hjerte. Tekstene forteller oss om hverdagslige ting og ”vanlige” folk. 
I klassisk køntritradisjon har tekstene ett gjennomgående underdog-perspektiv. Det finnes ikke mye glitter og glamour. I stedet handler de om forsvunnen kjærlighet, hverdagens sørgmodighet og drømmer om et anstendig liv. Alt skildret med varme og empati. Og kanskje en litt selvbiografiske, hvor svigefar stiller spørsmål til musikerkarrieren? 

 Svigerfar var mer skeptisk til sin nye svigersønn
Og spurte egentlig mest om hvor mye spilling blei i lønn
Så da jeg satt der på middag og nippa pent til vin

Var det alltid ”åssen går det med den musikktingen din? 
Så kanskje det var like greit at det ikke blei oss to
Kanskje det var like greit

 Håkan Olsson, Malmø 2020