Vinteren 2003 snakket alle om augustkvelden i 2003 og Audun ble av vennene sine forespurt om å gjenta det. Audun fikk blod på tann og snakket om dette med sine venner som hadde vært med på å arrangere hagefesten i 2003. Et styre ble etter hvert dannet og vi ble da enige om å gjøre det litt større, med flere gjester og flere band – selv om vi egentlig ikke visste hva vi drev med. Tanken vår var å invitere en utvidet vennekrets på 100 stykker, og vi skrev faktisk en liste på de 100 som vi trodde skulle komme. Vi bestemte oss for at vi måtte arrangere festivalen et annet et sted enn hjemme hos moren og faren til Audun, og etter å ha kjørt rundt på Disenå & omegn noen dager, fant vi til slutt et lite område på toppen av det nedlagte grustaket på Disenå. Vi rydda vekk mose og kratt, bygde scene og toaletter. Scenen ble faktisk til ved en tilfeldighet. Planen var faktisk å kun ha to partytelt ved siden av hverandre, og det sier vel alt, vi ikke ante hva dette kom til å bli i fremtiden. Budsjettet var på 4000 kr fra egen lomme, de fantastiske artistene spilte gratis og foreldrene lagde lapskaus. Vi så for oss ca 100 besøkende, men Audunbakkenfestivalen 2004 ble mye strørre en antatt, Vi hadde totalt 7 artister på plakaten og totalt hadde Audunbakken ’04 over 400 besøkende.

Det var vel først etter festivalen i 2004 at det gikk opp for oss at vi hadde laget en festival og at Audunbakken hadde muligheter for å bli en ordentlig musikkfestival. Det hele ble litt mer seriøst dette året og vi skjønte at dette var noe å satse på. Vi søkte om penger og sponsorer og til slutt førte dette til at vi hadde råd til å betale vårt aller første honorar og skaffe vår første headliner i Silver. Sette i ettertid hadde vi også en fremtidig headliner – for Superfamily som i årene etter ble veldig kjente spilte også dette året, for kun 2000k. Dette året kom det over 600 besøkende og alt hadde fort blitt mye større enn vi egentlig hadde tenkt. Vi ble også dette kåret til norges tredje beste festival på Norsk Rockforbunds festivalseminar i Bergen. Men, lite visste vi at vi hadde utrolig mye mer å lære.